Ca 50 møtedeltakere tilstede, fra YS organisasjonene.

 

Takker seniorrådet i YS og Senter for Seniorpolitikk for god innsats. De er pådrivere for forskning på seniorer i arbeidslivet, og arbeider for en helhetlig seniorpolitikk. Kvalheim er i styret i SSP. De arbeider etter en strategiplan 2007 – 2011. En av oppgavene er å skolere tillitsvalgte, og de har utgitt heftet ”Fra ord til handling”. (Det må vi skaffe oss, om vi ikke har det.)

Kvalheim bemerket at på det nye stortinget er det kun 15 av 169 representanter som er over 60 år.

Så snakket han litt om YS sin seniorstrategi. YS mener at arbeid er helsebringene, og har et fleksibelt syn på pensjonsalder. Går inn for fleksible og individuell løsninger for den enkelte arbeidstaker. Det er lagt ned betydelig forskning på hvorfor noen ønsker å gå av tidlig, andre sent, uavhengig av helsetilstand. En viktig faktor er i hvor stor grad arbeidet gir den enkelte identitet.

For noen år siden var det store planer om etter og videreutdanning i arbeidslivet; EVU reformen. Men planene er ikke fulgt opp med penger til å gjennomføre dem. Så lenge pensjonsproblematikken er uavklart, er alt fokus på den. YS mener at det ikke er kapasitet til å gjennomføre EVU reformen før pensjonsreformen er på plass. En reform om gangen.

 

Eldrebølgen kommer nå for fult. I år blir det 13500 flere nordmenn over 65 år, og tallet er firedoblet om fire år. Det er færre yrkesaktive bak hver pensjonist. I 1970 var det fire, i 2050 knappe to.

Generelt må vi forberede oss på å jobbe lenger, holdning til arbeid og pensjon må endres.

Selvsagt må det være mulig for folk som arbeider i spesielt strevsomme yrker å gå av tidligere, med en anstendig pensjon.

Norge får et umåtelig behov for arbeidskraft i framtiden. Det er to strategier for å bøte på dette; utdanning og arbeidinvandring. Begge har store svakheter.

Det er mange yrker en ikke trenger all verdens utdanning for å utføre, som bussjåfør eller butikkarbeider. Og arbeidskraftbehovet blir stort i hele den rike verden, konkurransen om kvalifiserte arbeidsinnvandrere blir stort. Regjeringen håper på at flere vil arbeide lengre. Men allerede i dag er Norge et av de land med flest eldre arbeidstakere.

 

I dag har pensjonistene litt gunstigere beskatning enn lønnsmottakere. YS tror det blir vanskelig å beholde denne fordelen. Fra 2011 blir pensjonene regulert med kun 50% av pris og lønnsvekst.

 

Seniorpolitikk er et ledelseansvar. Ved omstillinger er det vanlig at de eldste må gå. En bør se mer på kompetanse enn alder, men må noen gå ser en at det blir interessekonflikter. Men i slike prosesser er det mye vanetenkning.

 

YS mener at arbeidstakere bør kunne velge å stå lenger i arbeid, så lenge de er fysisk og psykisk skikket. Pensjonsreformen legger opp til at en kan arbeide til 75 år, og pensjonen blir større jo lenger en står. YS og Akademikenrene mener at 70 års grensen for pensjonering bør heves. Men de andre hovedorganisasjonene er ikke så klare på dette. Så har vi tariffestet aldersgrense på 67 år, er vi villige til å fravike dette til 70 under neste hovedtarifforhandling?

Dette gjenstår å behandle i YS, men det er tydelig at Kvalheim mener ja.

 

Jeg synes det var et interessant og tankevekkende foredrag. Det er tydelig at YS mener at folk må belage seg på å stå lenger i arbeid før pensjonering.

 

Deretter var det innlegg fra Jotun, Storebrand og Ullersmo Fengsel, om seniorpolitikk der.

Jotun hadde satt i gang et seriøst arbeid for å ta vare på seniorer, og definerte seniorer på som arbeidstakere over 58 år. Høy snittalder i firmaet; 46 år. Men alle gode intensjoner ble stanset av finanskrisen, Jotun må nedbemanne med 60 årsverk, og de første som får tilbud om å slutte med AFP og ”gavepensjon” er de over 62 år. Jotun ser interessekonflikten om en skal si opp en 62 åring med lang erfaring og mye kompetanse, eller en nyetablert familieforsørger.

Det er da lett at senioren må gå. Så de hadde møtt seg selv i døren så det sang.

 

Storebrand tar trolig godt vare på seniorene, ekstra fridager, 80% arbeid 90% lønn og beholde fulle pensjonsrettigheter. Men et problem var at seniorene jobbet så mye at de ikke hadde tid til å ta ut ekstraferie eller fridager.

Storbrand måler mye, for å finne ut hvordan arbeidsforhold kan bedres. De som er mest sykmeldt er kvinner på 32 år, forteller de.

 

Ullersmo Fengsel hadde opprett en liten avdeling hvor noen seniorer arbeidet. Senior her var over 45 år(!). De gikk ikke nattevakt, og hadde flere andre fordeler. De få som var omfattet av ordningen var fornøyde, hva de øvrige mente, sa foredragsholderen ingen ting om. Fengselsbetjenter går turnus, så noen måtte jo jobbe om natten, sa han.

 

Han er en guru for at folk skal jobbe lengre, og viser til nettstedene seniorpolitikk.org og vinnvinn.org.

Etter siste nedbemanning i avisene er det knapt en journalist over 60 år igjen, forteller han.

I 2030 er det 120.000 færre arbeidstakere i Norge, og bare i helse og omsorgsektoren er det behov for 50.000 nye arbeidere…

I dag er det langt flere mellom 60 – 69 år, enn mellom 30 – 39 år. Det siste årene er det blitt mye lettere for folk over 60 år å få seg nytt arbeid.

 

Jeg forklarte losenes arbeidssituasjon og statistikk med uhell og spurte om vi kan få hjelp fra Senter for Seniorpolitikk til å senke vår særaldersgrense?

YS svarer først med fine ord om alternativt arbeid i Kystverket de siste årene (Kvalheim var ikke til stedet under denne sekvensen, møteleder var en Mr Håland.).

Åsmund Lunde svarer etter hvert at å arbeide for lavere pensjon er i mot SSP sitt mandat, og at de ikke legger seg opp i særaldersgrenser.

 

I en liten passiar etter møtet sier han at det må være svært vanskelig å få redusert særaldersgrenser slik situasjonen er nå. Så vidt han har hørt, er dette arbeidet skjøvet langt fram i tid. Trolig er avtaler direkte med arbeidsgiver enklere enn nedjustering av særaldersgrenser.

 

Til sist vil jeg si at dette er interessante og lærerike møter, og det er nærmest en halelujastemning for å holde seniorer i arbeid.

 

Tvedestrand 25.09.09   Jostein Aadland